Vegtrafikkloven § 31: Straff og reaksjoner for trafikklovbrudd

Vegtrafikkloven § 31 er den paragrafen som bestemmer hva slags straff du får ved trafikklovbrudd. Den dekker alt fra mindre fartsovertredelser til alvorlig promillekjøring, og konsekvensene kan være både økonomiske og personlige. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva § 31 innebærer, hvilke overtredelser som rammes, og ikke minst – hva slags straff du risikerer.

Hva er vegtrafikkloven § 31?

Vegtrafikkloven § 31 er selve hjørnesteinen når det kommer til straff for trafikklovbrudd i Norge. Paragrafen fastslår at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i vegtrafikkloven, straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Det betyr at både bevisste handlinger og uaktsomhet kan føre til straff, men selvfølgelig er det forskjell på hvor hardt du rammes.

Når vi snakker om “forsettlig”, mener vi at du visste hva du gjorde var galt. Hvis du derimot kjører for fort fordi du ikke så fartsgrenseskiltet, regnes det som uaktsomt – altså at du burde visst bedre, men ikke hadde til hensikt å bryte loven. I praksis betyr dette at du ikke kan unnskylde deg med at du ikke visste om en regel, særlig ikke hvis du har førerkort.

Det er viktig å være klar over at § 31 kun gjelder når handlingen ikke rammes av strengere straffebud:

• Hvis du ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade på noen, straffes du etter straffeloven § 280
• Volder du en annens død ved uaktsom kjøring, kommer straffeloven § 281 til anvendelse
• Disse paragrafene gir strengere straffer enn § 31, og da er det disse som kommer til anvendelse

Straffen etter § 31 kommer ofte i tillegg til administrative reaksjoner som tap av førerkort, noe vi skal se nærmere på senere.

Promillekjøring – tre ulike strafferammer i henhold til vegtrafikkloven § 31

Promillekjøring er kanskje det mest kjente trafikklovbruddet, og vegtrafikkloven § 31 annet ledd deler dette inn i tre kategorier basert på hvor mye du har drukket. Straffenivået øker kraftig jo høyere promillen er, og dette er ingen tilfeldighet – lovgiver har villet markere at promillekjøring er alvorlig. Her er det viktig å merke seg at disse straffenivåene gjelder “som regel”, hvilket betyr at domstolen skal ta særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen medførte.

Lav promille: 0,2 til 0,5 promille

Her snakker vi om alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille, eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft. Hovedregelen er at du får bot, men ingen fengselsstraff ved førstegangsovertredelse. Dette er den “mildeste” formen for promillekjøring, men det betyr ikke at konsekvensene er bagatellmessige.

Selv om du ikke får fengselsstraff, vil du typisk bli ilagt en betydelig bot. I tillegg kommer tapet av førekortet, selv om minstetiden på ett år ikke gjelder automatisk i dette promillesegmentet. Det er likevel slik at dersom du kjører med promille mellom 0,2 og 0,5 i prøveperioden som ny fører, kan du få tap av føreretten i inntil ett år.

Dette nivået gjelder også for andre berusende eller bedøvende midler ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet. Departementet fastsetter grensene for disse stoffene i forskrift, og overskridelse behandles på samme måte som alkohol i dette segmentet.

Middels promille: Over 0,5 til 1,2 promille

Dette er det mest “uforutsigbare” straffeområdet, fordi du her kan få både betinget og ubetinget fengsel i tillegg til bot. Alkoholkonsentrasjonen ligger her over 0,5 til og med 1,2 promille i blodet, eller over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft. I praksis vil førstegangstilfeller ofte ende med bot og betinget fengsel, men her er det store variasjoner.

Domstolen ser på flere faktorer når straffen skal fastsettes:

• Hvor nær du er nedre eller øvre grense i promillesegmentet
• Om du kjørte kort eller langt
• Kjøremåten din og om du skapte farlige situasjoner
• Om det var passasjerer i bilen, spesielt barn
• Din generelle vandel og om du har tidligere trafikkjuridiske forhold

Ved gjentakelse av promillekjøring øker risikoen dramatisk for ubetinget fengsel, selv i dette mellomområdet. Vegtrafikkloven § 31 tredje ledd siste punktum slår fast at den som tidligere er straffet etter § 22 og blir tatt igjen, skal som regel straffes med bot og ubetinget fengsel.

I tillegg får du minimum ett års tap av førekortet etter § 33, noe som betyr at du ikke kan kjøre lovlig motorvogn i denne perioden. Kombinasjonen av bot, mulig fengselsstraff og tap av førerett gjør at dette nivået får store konsekvenser for de fleste.

Høy promille: Over 1,2 promille

Her er det ingen tvil – du får både bot og ubetinget fengsel som hovedregel. Alkoholkonsentrasjonen er over 1,2 promille i blodet, eller over 0,6 milligram per liter luft, og dette anses som særdeles alvorlig promillekjøring. Loven er krystallklar på at dette normalt skal gi ubetinget fengsel, altså at du må sone straffen.

Lengden på fengselsstraffen vil variere, men ved promille like over grensen på 1,2 kan du typisk forvente rundt 21 dager ubetinget fengsel for førstegangsovertredelse. Jo høyere promillen er, desto lengre blir fengselsstraffen. Ved svært høy promille, kombinert med farlig kjøring eller andre skjerpende omstendigheter, kan straffen bli betydelig strengere.

Det finnes likevel et lite unntak i § 31 fjerde ledd. I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven § 37 bokstav f. Dette kan for eksempel være vilkår om rusmiddelprogram eller samfunnsstraff, men dette er unntaket snarere enn regelen.

Følgende tabell viser de tre strafferammene oversiktlig:

Promillenivå	Blodpromille	Utåndingsluft	Hovedregel for straff
Lav	0,2-0,5 ‰	0,1-0,25 mg/l	Bot
Middels	0,5-1,2 ‰	0,25-0,6 mg/l	Bot + betinget/ubetinget fengsel
Høy	Over 1,2 ‰	Over 0,6 mg/l	Bot + ubetinget fengsel

En viktig nyanse gjelder for de som har tatt legemidler etter lege- eller tannlegeforskrivning. Vegtrafikkloven § 31 tredje ledd første punktum fastslår at påvirkningsgraden i disse tilfellene vurderes konkret, ikke bare etter faste grenser.

Andre overtredelser som rammes av vegtrafikkloven § 31

Promillekjøring får mest oppmerksomhet, men § 31 dekker et bredt spekter av trafikklovbrudd. Fra fartsovertredelser til ulovlig endring av kjøretøy – paragrafen fungerer som en samlesekk for det meste av hva du kan gjøre galt i trafikken. La oss se på de vanligste kategoriene.

Fartsovertredelser

Kjører du for fort, bryter du vegtrafikkloven § 6 om fartsregler. De fleste fartsovertredelser løses gjennom forenklet forelegg etter § 31b, hvor du får en fast bot basert på hvor mye du kjørte over grensen. Dette er den måten de aller fleste fartsbot håndteres på – du får boten i posten eller overlevert på stedet, og saken er ferdig når du betaler.

Men ved grovere fartsovertredelser, spesielt i kombinasjon med andre forhold, kan saken gå videre til ordinær straffesak:

• Ekstrem fartsovertredelse i tettbygd strøk
• Kjøring med farlig høy hastighet kombinert med annen risikabel atferd
• Gjentatte alvorlige fartsovertredelser
• Veigringstilfeller hvor føreren nekter å godta forelegget

I slike tilfeller kan du risikere strengere reaksjoner enn den faste boten, inkludert høyere bot og mulig tap av førerkort.

Kjøring uten førerkort

Dette er en overtredelse som mange bagatelliserer, men som faktisk får betydelige konsekvenser. Kjører du motorvogn uten å ha førerett og førerkort, bryter du både § 24 og § 17. Straffen etter § 31 første ledd vil typisk være bot, men i tillegg får du en sperrefrist etter § 24a.

Sperrefristen betyr at du ikke kan få førerett første gang før det har gått minimum seks måneder siden den ulovlige kjøringen. Har du voldt større skade under kjøringen, utvides denne til ett år. Dette kommer altså i tillegg til selve straffereaksjonen, og kan forsinke hele din prosess med å ta førerkort betydelig.

Det spiller ingen rolle om du aldri har hatt førerkort, eller om du har mistet det tidligere. Kjører du uten gyldig førerett, rammes du av disse reglene.

Ulovlig endring av kjøretøy

Vegtrafikkloven § 13 femte ledd forbyr endringer som øker maksimal hastighet eller ytelse på motorsykkel utover de fastsatte grensene. Folk som “tuner” mopeden eller motorsykkelen sin, risikerer både straff etter § 31 og en sperrefrist tilsvarende den for kjøring uten førerkort.

Dette er et område politiet har økt fokus på, særlig når det gjelder unge førere. Konsekvensene er doble:

• Straff i form av bot eller fengsel etter § 31
• Sperrefrist på minimum seks måneder før du kan få førerett, i henhold til § 24a første ledd

Tenker du at det er verdt det å få litt ekstra fart på mopeden? Sperrefristen alene kan bety at du må vente et halvt år ekstra før du får kjørt bil lovlig.

Varslingsutstyr og manipulasjon

Har du radarvarsler i bilen, eller utstyr som manipulerer fartsskriver, er dette forbudt etter § 13a. Forbudet omfatter alt utstyr som har til formål å varsle om eller forstyrre trafikkkontrroller, eller å manipulere påkrevet teknisk utstyr. Dette inkluderer blant annet:

• Radarvarslere som varsler om fartskontrroller
• Utstyr som overstyrer eller manipulerer fartsskriver
• Enheter som blokkerer eller endrer signaler fra kontroll- og overvåkningsutstyr
• Manipulasjonsutstyr for speedometer, alkolås eller forurensningsbegrensende utstyr

Straffen er bot eller fengsel etter § 31, og i tillegg vil politiet beslaglegge utstyret. Departementet kan også gi forskrifter som forbyr produksjon, distribusjon, markedsføring og salg av slikt utstyr.

Parkeringsovertredelser

Her skiller loven mellom to situasjoner. Hovedregelen er at parkeringsovertredelser ikke straffes etter § 31, men håndteres gjennom gebyrordningen i § 31a. Du får altså et gebyr (ofte kalt parkeringsbot), ikke en ordinær straff.

Men vegtrafikkloven § 31 sjette ledd gjør ett viktig unntak. Parkeringsovertredelser som har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods, kan straffes med ordinær bot. Dette gjelder for eksempel hvis du parkerer slik at utrykningskjøretøy ikke kommer fram, eller på en måte som skaper akuttfare.

I praksis er dette sjeldent, men det understreker at selv parkering kan få strafferettslige konsekvenser i de mest alvorlige tilfellene.

Forenklet forelegg – rask avgjørelse av mindre overtredelser

Mesteparten av trafikklovbrudd håndteres ikke gjennom ordinære straffesaker, men gjennom forenklet forelegg etter § 31b. Dette er en rask og effektiv måte å ilegge bot på, hvor det brukes faste bøtesatser for ulike typer overtredelser. Tenk på det som trafikkens versjon av en standardisert bot.

Kongen fastsetter både bøtesatsene og hvilke lovbrudd som kan behandles på denne måten. Typiske eksempler er:

• Fartsovertredelser innenfor visse rammer
• Kjøring med mobiltelefon
• Mangelfull bruk av bilbelte
• Mindre tekniske mangler ved kjøretøyet

Får du et forenklet forelegg på stedet, må du vedta det med en gang for at det skal gjelde. Gjør du ikke det, faller det bort. Sendes forelegget til deg i ettertid, har du en frist til å vedta det – gjør du ikke det innen fristen, faller også dette bort.

Dette høres kanskje greit ut, men her er haken: Faller forelegget bort, betyr det ikke at du slipper unna. Påtalemyndigheten kan da vurdere å ta ut ordinær tiltale mot deg for overtredelsen, noe som potensielt kan gi strengere reaksjoner. I praksis vedtar de aller fleste forelegg, fordi alternativet ofte er mindre attraktivt.

En spesiell regel i § 31b tredje ledd gir påtalemyndigheten mulighet til å oppheve et vedtatt forelegg til gunst for deg. Dette kan skje hvis det viser seg at forelegget var basert på feil faktum, eller at det av andre grunner bør oppheves.

I tillegg til det forenklede forelegget, kan Kongen etter § 31 syvende ledd innføre gebyrordninger for visse overtredelser. Forskjellen mellom gebyr og straff er viktig: Gebyr er en administrativ sanksjon, mens straff er en strafferettslig reaksjon med andre rettssikkerhetsgarantier. Gebyret er raskere å ilegge, mens straff krever mer omfattende saksbehandling.

Hva påvirker straffenivået etter vegtrafikkloven § 31?

Når domstolen skal fastsette straff etter § 31, gjøres det en konkret vurdering i hver sak. Selv om loven oppstiller visse hovedregler for straffenivå, finnes det rom for både formildende og skjerpende omstendigheter. Dette er særlig tydelig i promillesakene, hvor § 31 tredje ledd andre punktum presiserer at det skal tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen medførte.

Typiske formildende faktorer inkluderer:

• At dette er første gang du begår et trafikklovbrudd av denne typen
• At du kun kjørte en kort strekning, for eksempel noen få meter for å flytte bilen
• At kjøringen ikke skapte noen reell fare for andre trafikanter
• At du har ellers god vandel og er generelt lovlydig
• At du viste anger og tok ansvar for handlingen

På den andre siden finnes det faktorer som gjør at straffen skjerpes betydelig. Gjentakelse er kanskje den viktigste. Vegtrafikkloven § 31 tredje ledd siste punktum er krystallklar: Den som tidligere er ilagt straff for overtredelse av § 22 (promillekjøring) og blir tatt igjen, skal som regel straffes med bot og ubetinget fengsel. Dette gjelder uavhengig av hvor lav promillen er ved den nye overtredelsen.

Andre skjerpende omstendigheter omfatter:

• Svært høy fart eller særdeles risikofylt kjøremåte
• Barn eller andre særlig sårbare personer som passasjerer
• Kjøring i rushtid eller i områder med mye fotgjengertrafikk
• Kombinasjon av flere alvorlige overtredelser samtidig, for eksempel rus og ekstrem fart
• Tidligere straffereaksjoner for lignende forhold

Det er også verdt å merke seg at villfarelse ikke fritar for straff når det gjelder promille. Vegtrafikkloven § 22 fjerde ledd fastslår at det ikke hjelper å tro at du hadde lavere promille enn du faktisk hadde. Trodde du at du hadde 0,4 promille, men hadde i virkeligheten 0,8, blir du likevel dømt for det faktiske nivået.

Straff og tap av førerkort – to separate reaksjoner

Mange tror at straffen etter § 31 er det eneste som skjer når du bryter vegtrafikkloven, men det er feil. Straff og tap av førerett er to helt separate reaksjoner, og du vil som regel få begge deler. Dette er viktig å forstå, fordi konsekvensene blir dobbelt opp.

Vegtrafikkloven § 33 regulerer tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn. Når du blir ilagt straff for overtredelse av § 22 (promillekjøring), skal det i samme dom, forelegg eller konfliktrådsavgjørelse også fastsettes tap av førerett. Minstetiden er ett år for overtredelser som faller inn under § 31 annet ledd bokstav b og c – altså promille over 0,5.

Dette betyr i praksis:

• Bot/fengselsstraff er den strafferettslige reaksjonen
• Tap av førerett er den administrative reaksjonen
• Begge kommer på toppen av hverandre

For promille mellom 0,2 og 0,5 (bokstav a) gjelder ikke minstetiden automatisk, men du kan likevel få føreretten inndra. Ved kjøring i prøveperiode kan det fastsettes tap av førerett i inntil ett år selv i dette laveste segmentet.

Særlig alvorlig blir det ved gjentakelse. Vegtrafikkloven § 33 nummer 1 tredje ledd slår fast at hvis du tidligere er straffet for promillekjøring, og du blir tatt igjen innen fem år etter at forrige reaksjon ble fastsatt, skal føreretten fratas for alltid. “For alltid” betyr bokstavelig talt livsvarig tap – du får aldri kjøre bil igjen. Dette gjelder ikke for de aller laveste promillovertredelsene etter § 31 annet ledd bokstav a, men for alle andre nivåer.

Det finnes en mulighet for å få føreretten tilbake etter livsvarig tap, men dette krever søknad og en grundig vurdering av om du er skikket til å føre motorvogn igjen. I praksis er terskelen høy.

Konklusjon: Vegtrafikkloven § 31 tar trafikklovbrudd på alvor 

Vegtrafikkloven § 31 viser tydelig at samfunnet tar trafikklovbrudd på alvor. Fra bot ved mindre overtredelser til ubetinget fengsel og livsvarig tap av førerett ved gjentatt promillekjøring – konsekvensene er reelle og omfattende. Det er ikke bare snakk om en liten bot som betales og glemmes, men reaksjoner som kan påvirke jobben din, økonomien din og hele livssituasjonen din.

Den trinnvise inndelingen av promillekjøring i tre kategorier reflekterer alvorlighetsgraden, men også her er det rom for individuelle vurderinger. Domstolen skal alltid se på den konkrete påvirkningsgraden og hvilke farer kjøringen skapte. Dette betyr at selv innenfor samme promillesegment kan straffen variere betydelig.

Kombinasjonen av strafferettslige reaksjoner (bot og fengsel) og administrative reaksjoner (tap av førerett) gjør at konsekvensene blir doble. Og ved gjentakelse innen fem år ved promillekjøring blir det triple – da mister du førerkortet for alltid.

Budskapet er derfor enkelt: Ta trafikkreglene på alvor, kjør edru og oppmerksomt, og vær klar over at lovbruddet du måtte begå får konsekvenser langt ut over det øyeblikket du blir stanset. Vegtrafikkloven § 31 er der for å beskytte alle som ferdes på veiene – inkludert deg selv.