Se alt du trenger å vite om arverett

Det er ingen grenser for hvor mye du kan arve, så lenge man følger bestemmelsene i arveloven. Barn, ektefeller og samboere med barn har krav på et visst beløp i minstearv – selv om testamentet kanskje sier noe annet. Man har kun lov å testamentere vekk sine verdier etter at denne minstearven er ivaretatt.

Pliktdelsarven til barna er enten to tredjedeler av arven eller 15 G. Ektefeller og samboere med barn har krav på enten én fjerdedel eller 4G. Denne minstearven til ektefellene er prioritert foran barnas arv. Gjenlevende ektefeller kan også ha krav på å sitte i uskiftet bo, noe som betyr at barna må vente på arven.

Uskiftet bo vil si at den gjenlevende ektefellen eller samboeren med felles barn kan beholde felles eiendeler. Arveoppgjøret blir dermed utsatt til den gjenlevende faller fra, gifter seg på nytt eller ønsker å fullføre arveoppgjøret av andre grunner. Særkullsbarn kan nekte ektefellen å sitte i uskiftet bo og på den måten få arven sin umiddelbart.

Et sammensatt skifte består av to deler. Det blir først utført et skifte mellom den gjenlevende ektefellen og den avdøde (felleseieskifte). Deretter blir den avdødes andel fordelt mellom arvingene (dødsboskifte) i henhold til arveloven. Dette kan være mer komplekst enn et vanlig skifte fordi det involverer flere interessenter med ulike rettigheter.

En arvepakt sørger for at testamentet blir ugjenkallelig, det vil si at testatoren ikke kan trekke tilbake eller endre på testamentet. Arvepakten brukes også for å sikre at arvelater ikke kan opprette et testament i det hele tatt. Man kan for eksempel opprette arvepakt for å trygge livsarvinger, dersom man skal inngå et nytt ekteskap.

Du trenger to vitner for å opprette et testamente. De må enten se at du skriver under eller du må bekrefte at du har signert av egen fri vilje. Vitnene trenger ikke å være til stede samtidig. De trenger ikke å vite hva du har skrevet, men de må vite at det er et testament.