Å kjøpe bil er en stor investering, men angrerett er sjelden en del av pakken. For å unngå dyre feil må du vite når angreretten gjelder – og hva du kan gjøre når den ikke gjør det.
Sist oppdatert: 30. september 2025
TRØBBEL: Mange bilkjøpere oppdager for sent at angrerett ikke gjelder. Her får du vite hvilke alternativer du faktisk har i en slik situasjon.
Du har nettopp kjøpt drømmebilen, men dagen etter innser du at økonomien ikke strekker til likevel. Kanskje oppdager du at forsikringen blir mye dyrere enn antatt, eller at du glemte å regne inn bompenger og drivstoffutgifter i det månedlige budsjettet. Nå sitter du der med en signert kontrakt og lurer på om det finnes en vei ut.
Sannheten er at de fleste som kjøper bruktbil ikke har angrerett, og dette kommer ofte som et sjokk. Vi nordmenn er vant til 14 dagers angrerett på netthandel, men bilkjøp følger helt andre regler. Forskjellen på om du kjøper fra en forhandler eller privatperson kan dessuten bety forskjellen på fem års reklamasjonsrett eller bare to. Det handler ikke bare om hvor lenge du kan klage, men også hvem som må bevise at bilen var feilfri ved kjøpet.
Før du signerer noe som helst, må du forstå når angrerett faktisk gjelder og hvilke alternativer du har når den ikke gjør det. Vi går gjennom alle reglene, fellene mange går i, og ikke minst – de praktiske løsningene som faktisk fungerer når du har kjøpt feil bil. Denne kunnskapen kan spare deg for titusener av kroner og måneder med hodebry.
Angrerett gjelder som hovedregel ikke ved bruktbilkjøp. Unntaket er kjøp som skjer helt utenfor butikk, for eksempel via nett eller messe, med 14 dagers frist fra levering.
Ved forhandlerkjøp gir forbrukerkjøpsloven deg langt sterkere rettigheter enn ved privatkjøp – blant annet fem års reklamasjonsfrist og bevisbyrde på selger de to første årene.
Uten angrerett må du bruke reklamasjon eller avbestilling som alternativer. Dokumentasjon, raske klager og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å vinne frem.
Hovedregelen i Norge er krystallklar: Avtaler skal holdes, og det finnes ingen generell angrerett på bilkjøp. Dette gjelder uansett om du kjøper fra forhandler eller privatperson, og uansett om bilen er ny eller brukt. Angrerett er faktisk unntaket, ikke regelen, og den gjelder kun i helt spesielle situasjoner som vi kommer tilbake til.
Mange blander sammen begrepene angrerett og reklamasjon, men forskjellen er enorm. Angrerett betyr at du kan ombestemme deg uten grunn innen en viss frist. Reklamasjon derimot krever at noe faktisk er galt med bilen – en mangel eller feil som selger er ansvarlig for. Du kan ikke reklamere bare fordi du angrer eller fordi naboen sier du betalte for mye.
Bilkjøp behandles annerledes enn andre kjøp fordi biler er komplekse produkter med høy verdi. En bil begynner å tape seg i verdi sekundet du kjører den ut fra forhandleren, og det er praktisk umulig å returnere den i samme stand som ved kjøpet. Lovgiverne har derfor valgt å beskytte både kjøper og selger gjennom balanserte regler som krever at begge parter tar ansvar.
Den eneste situasjonen hvor du har lovfestet angrerett ved bilkjøp fra forhandler er når hele kjøpet skjer utenfor fast utsalgssted. Dette betyr at hvis du kjøper bilen på en messe, via internett eller telefon, og aldri setter foten i butikken før levering, har du 14 dagers angrerett fra du mottar bilen.
Men her kommer den store fellen mange går i: Bestiller du bilen på nett for så å signere kontrakten hos forhandleren, forsvinner angreretten din fullstendig. Forhandlerne vet dette og inviterer deg gjerne inn for “papirarbeidet” – og vips er angreretten borte. Det spiller ingen rolle at du gjorde hele research og bestillingsprosessen hjemmefra.
Vi ser også at mange tror de har angrerett hvis de kjøper fra en bilforhandler som opererer på nett, men som også har fysisk butikk. Hvis du på noe tidspunkt signerer papirer i deres lokaler før levering, er angreretten tapt.
Fra 1. januar 2024 ble forbrukerkjøpsloven betydelig styrket, og dette påvirker alle som kjøper bruktbil fra forhandler. Den viktigste endringen er at forhandlere ikke lenger kan selge biler “som den er” eller med generelle forbehold. Alle feil og mangler må nå spesifiseres konkret i kontrakten, ellers er forhandleren ansvarlig.
Bevisbyrden har også blitt snudd dramatisk i kjøpers favør. Tidligere måtte du som kjøper bevise at feilen var der ved kjøpet hvis den dukket opp etter 6 måneder. Nå må forhandleren bevise at feilen IKKE var der ved kjøpet i hele 2 år etter overtakelse. Dette er en enorm styrking av forbrukervernet.
Forhandleren har nå som hovedregel bare rett til ett forsøk på å rette en mangel. Hvis reparasjonen mislykkes eller tar for lang tid, kan du kreve prisavslag eller heving med en gang. Dette hindrer de evige reparasjonsforsøkene mange opplevde tidligere.
Selv om du ikke har angrerett, har du flere muligheter hvis du må ut av bilkjøpet. Avbestilling før levering er alltid mulig, men det kan koste deg dyrt – ofte 8-10 % av kjøpesummen. På en bil til 400 000 kroner snakker vi om 32 000-40 000 kroner i avbestillingsgebyr.
Hvis bilen allerede er levert og har en mangel, må du følge en bestemt rekkefølge for kravene dine. Forhandleren har rett til å forsøke retting først, med mindre det vil medføre urimelig ulempe for deg. Retting skal skje kostnadsfritt for deg og innen rimelig tid – normalt maksimalt 2-3 uker for normale reparasjoner.
Prisavslag beregnes vanligvis som verdireduksjonen mangelen medfører. Hvis bilen er verdt 25 % mindre med mangelen, får du 25 % av kjøpesummen tilbake. Ved heving får du hele kjøpesummen tilbake mot å levere bilen tilbake, men husk at mangelen ikke kan være uvesentlig.
Ved kjøp mellom privatpersoner finnes det ingen angrerett med mindre selger uttrykkelig gir deg dette i kontrakten. Kjøpsloven som regulerer handel mellom privatpersoner har ingen bestemmelser om angrerett, og angrerettloven gjelder kun for næringsdrivende selgere.
Dette betyr at du må være ekstra forsiktig når du kjøper bil privat. Du kan ikke bare ombestemme deg dagen etter, uansett grunn. Den eneste måten å komme ut av kjøpet på er hvis bilen har en vesentlig mangel som gir deg rett til heving.
Mange privatselgere skriver “selges som den står” eller “kjøper fraskriver seg retten til reklamasjon” i kontrakten. Dette betyr at du som hovedregel ikke kan klage på feil og mangler, men det finnes tre viktige unntak hvor du likevel har rettigheter.
Selger kan aldri fraskrive seg ansvar hvis han har holdt tilbake opplysninger om vesentlige forhold. Hvis selger vet at girkassen er på vei ut men ikke sier noe, hjelper ingen forbehold i kontrakten. Det samme gjelder hvis selger bevisst gir feil opplysninger – da er han alltid ansvarlig.
Det tredje unntaket gjelder når bilen er i vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å forvente. En 10 år gammel bil til 50 000 kroner kan ikke forventes å være perfekt, men hvis motoren ryker etter 500 kilometer er det nok grunnlag for krav.
Selv uten angrerett har du 2 års reklamasjonsfrist ved kjøp fra privatperson, men kravene for å vinne frem er strengere enn ved forhandlerkjøp. Du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget mangelen – normalt innen 2 måneder.
Vesentlighetskravet er den store forskjellen fra forhandlerkjøp. Mens forbrukerkjøpsloven lar deg heve kjøpet når mangelen “ikke er uvesentlig”, krever kjøpsloven at mangelen er “vesentlig”. Dette betyr at småfeil sjelden gir rett til heving ved privatkjøp.
Når bør du involvere advokat? Hvis verdien av kravet overstiger 20 000-30 000 kroner, eller hvis selger nekter å samarbeide, kan advokathjelp være lønnsomt. Mange har juridisk forsikring som dekker advokatkostnader etter en egenandel.
Den beste måten å unngå problemer på er grundig forberedelse før kjøpet. Vi ser alt for mange som lar seg rive med av salgsteknikker eller “gode tilbud” som viser seg å være alt annet enn gode. Med riktig forberedelse unngår du de verste fellene.
Start alltid med en NAF-test eller tilsvarende faglig gjennomgang av bilen. Ja, det koster noen tusenlapper, men det kan spare deg for hundretusener i etterkant. Insister på å få tilstandsrapporten før du signerer – seriøse selgere har ingen problemer med dette.
Prøvekjøringen må være ordentlig – ikke bare en runde i kvartalet. Kjør bilen i både by og landevei, test bremsene skikkelig, og lytt etter unormale lyder. Ta gjerne med noen som kan mer om bil enn deg selv.
Selgere som presser på for rask avgjørelse har alltid en agenda. “Tilbudet gjelder bare i dag” eller “det er flere interessenter” er klassiske pressmidler som skal få deg til å hoppe over den grundige sjekken.
Manglende dokumentasjon er et stort varselskjerp. En selger som ikke kan fremvise servicehefte, tidligere EU-kontroller eller kvitteringer på reparasjoner har kanskje noe å skjule. Vær spesielt skeptisk hvis selger har eid bilen kort tid eller ikke kan forklare hvorfor den selges.
Priser som er altfor gode til å være sanne, er det vanligvis. Sjekk alltid markedsprisen på tilsvarende biler før du kjøper. En bil som er 30 % billigere enn snittet har garantert en grunn til det.
Uten god dokumentasjon har du ingen sak, uansett hvor rett du mener du har. Start dokumentasjonen allerede før kjøpet ved å ta bilder av bilen, lagre salgsannonsen og all kommunikasjon med selger.
Når mangelen oppdages, må du handle raskt men grundig. Ta detaljerte bilder og videoer av problemet. Få en sakkyndig vurdering fra et verksted – helst ett som ikke har økonomisk interesse i reparasjonen. Dette koster typisk 2000-5000 kroner, men uten dette har du lite å stille opp med.
Skriv reklamasjonsbrevet kort og konkret. Beskriv mangelen, henvis til dokumentasjonen, og still et klart krav om hva du ønsker skal skje. Sett en rimelig frist for svar, normalt 2-3 uker.
Alltid start med direkte kontakt med selger – mange saker løses enklest på dette nivået. Ring først, men følg alltid opp skriftlig samme dag. Mange selgere ønsker å gjøre opp for seg når de forstår at du mener alvor.
Hvis selger ikke svarer eller avviser kravet, sender du et formelt reklamasjonsbrev med leveringsbekreftelse. Gi selger en siste sjanse til å løse saken minnelig. Ved fortsatt avvisning går du til Forbrukerrådet hvis selger er forhandler, eller vurderer juridisk bistand ved privatkjøp.
Forbrukerrådet tilbyr gratis mekling ved tvister med forhandlere. De løser faktisk over 80 % av sakene de behandler, så dette er absolutt verdt et forsøk. Ved privatkjøp må du dessverre gå rett til advokat eller eventuelt småkravsprosess hvis kravet er under 25 000 kroner.
Den viktigste lærdommen er at angrerett ved bruktbilkjøp er unntaket, ikke regelen. Hvis du har signert kontrakten hos forhandleren eller kjøpt av privatperson, har du ingen angrerett. Planlegg derfor kjøpet grundig og la deg aldri presse til en rask beslutning.
Forskjellen mellom forhandlerkjøp og privatkjøp er enorm når det gjelder dine rettigheter. Med de nye reglene fra 2024 står du mye sterkere ved forhandlerkjøp – forhandleren må bevise at bilen var feilfri i 2 år, og kan ikke lenger gjemme seg bak “som den er”-klausuler. Ved privatkjøp må du derimot bevise at selger har gjort noe galt, og terskelen for å heve kjøpet er mye høyere.
Hvis du oppdager en mangel, må du handle raskt men smart. Dokumenter alt, få faglige vurderinger, og følg eskaleringstrappen systematisk. De fleste saker løses faktisk før de havner i retten, men da kreves det at du kjenner rettighetene dine og bruker dem riktig.Til slutt: Hvis kravet ditt overstiger 30 000 kroner eller saken er komplisert, ikke nøl med å kontakte advokat. Mange har rettshjelpsforsikring som dekker det meste av kostnadene. Det er bedre å investere noen tusenlapper i juridisk hjelp enn å tape hundretusener på en dårlig bruktbilhandel.